Introduksjon

Det finnes mange myter om hjernesvulster og kreft som spres på nettet, sosiale medier, og i ulike sammenhenger i den virkelige verden. Ofte stammer disse fra utdaterte teorier, misforståelser og feilinformasjon. Disse mytene er sjeldent forankret i fakta, men de kan likevel fremstå som troverdige. Dette kan føre til unødig frykt hos pasienter og pårørende, og i verste fall hindre pasienter i å ta informerte beslutninger om egen behandling og helse.

I denne artikkelen ser vi nærmere på en vanlig misoppfatning: at hjernesvulster alltid er dødelige. Hva sier forskningen egentlig?

Er kreft alltid en dødsdom?

Mange forbinder fortsatt en kreftdiagnose med et dødelig utfall, men de siste årene har det skjedd betydelige medisinske fremskritt som har forbedret prognosene for mange typer kreftpasienter. Overlevelsesratene for kreft har gradvis forbedret seg. I USA har sannsynligheten for å dø av kreft sunket siden 1990-tallet. I dag er femårsoverlevelsen for flere kreftformer, som bryst-, prostata- og skjoldbruskkjertelkreft over 90 %. Totalt for alle krefttyper er femårsoverlevelsen omtrent 69 % [1]. Derfor kan man si at “de fleste” overlever en kreftdiagnose [1]. Selv om noen kreftformer fortsatt er utfordrende å behandle, blir vi stadig flinkere til å oppdage kreft tidlig, forbedre terapier og tilpasse behandling til hver enkelt pasient, noe som har en positiv innvirkning på langtidsoverlevelse og livskvalitet [1].

I tillegg er det viktig å huske at disse overlevelsesratene er basert på data fra store studier med mange pasienter og dermed ikke nødvendigvis gjenspeiler prognosen for hver enkelt pasient. Hvor lenge en person lever med kreft – og om de til slutt dør av sykdommen – avhenger av flere faktorer. Dette inkluderer hvor aggressiv kreften er, hvor mye den har spredt seg ved diagnose, tilgjengeligheten av effektive behandlinger, pasientens generelle helse og andre individuelle forhold [1]. Les artikkelen “Overlevelse – Hva betyr det egentlig?” for mer informasjon om overlevelsesstatistikk.

Hvor kommer denne misoppfatningen fra?

Oppfatningen om at hjernesvulster alltid er dødelige skyldes i stor grad et overrepresentativt stort mediefokus på aggressive hjernesvulster som er vanskelige å behandle, som for eksempel glioblastom. Glioblastom er den vanligste ondartede hjernesvulsten hos voksne og har en femårsoverlevelse på rundt 5 % [2]. På grunn av høy dødelighet, rask progresjon, og begrensede behandlingsmuligheter får glioblastom ofte stor mediedekning, spesielt når kjente eller profilerte personer får diagnosen. Dette skaper et feilaktig inntrykk av at alle hjernesvulster er like aggressive som glioblastom. Derimot er ikke alle hjernesvulster aggressive, og mange aggressive hjernesvulster er mindre aggressive enn glioblastom. Noen godartede hjernesvulster, som meningeomer og lavgradige gliomer, vokser sakte og man kan leve med dem i flere tiår med riktig oppfølging [2-4].

Videre fortsetter medisinske fremskritt å forbedre overlevelsesratene og livskvaliteten for mange pasienter med forskjellige former for hjernesvulst [5, 6].

Variasjon i hjernesvulster

Hjernesvulster varierer betydelig når det gjelder atferd, prognose og behandlingsmuligheter. Derfor er det viktig å forstå hva som skiller dem fra hverandre.

Godartede vs. ondartede svulster

• Godartede svulster: Er ikke-maligne vekster med tydelig avgrensninger som vokser sakte. De sprer seg ikke til andre deler av hjernen, men kan kreve behandling avhengig av plassering og symptomer. Eksempler på denne typen svulster er meningeomer og schwannomer [7].
• Ondartede svulster: Er malignesvulster som vokser inn i (infiltrerer) omkringliggende vev. De kan variere i aggressivitet, men vokser generelt raskere enn ikke-maligne svulster. Glioblastom (grad 4) er blant de mest aggressive av de ondartede hjernesvulstene og kan vokse svært raskt. Oligodendrogliom (grad 3) er et eksempel på en annen ondartet hjernesvulst som vokser betydelig saktere enn glioblastom. Derimot er de begge infiltrerende, og vokser dermed inn i omkringliggende hjernevev [8-10].

Lavgradige vs. høygradige svulster

• Lavgradige svulster (grad 1 og 2): Disse svulstene inkluderer visse gliomer og andre hjernesvulster som vokser sakte, er mindre aggressive og har relativt gode prognoser, spesielt ved tidlig oppdagelse [3]. For eksempel har over 92 % av mennesker med WHO grad 1 meningeom en forventet overlevelse på fem år etter diagnose [11]. Grad 1 gliomer, som pilocytisk astrocytom, har også en svært god prognose, med en femårsoverlevelse på rundt 95 %. Grad 2 gliomer, som diffust astrocytom, har derimot en femårsoverlevelse på omtrent 40–50 % [12].
• Høygradige svulster (grad 3 og 4): Disse svulstene er mer aggressive og vanskeligere å behandle. De vokser ofte raskere og har større sannsynlighet for tilbakefall etter behandling [13]. For eksempel har grad 3 gliomer, som anaplastisk astrocytom, en femårsoverlevelse på rundt 25–30 %. Mens grad 4 gliomer, som glioblastom, er de mest aggressive og har en femårsoverlevelse på rundt 5–10 % [12]. En diagnose med en høygradig svulst betyr imidlertid ikke at man automatisk har kort igjen å leve, da individuelle faktorer som alder, generell helse, og behandlingsmuligheter har innvirkning på forventet prognose [2].

Derimot fortsetter fremskritt innen medisinske terapier å forbedre behandlingsmulighetene, bidra til økt overlevelse og forbedre livskvaliteten for mange pasienter med denne typen svulster, uavhengig av malignitet og grad.

Fremskritt innen behandling

Forbedrede kirurgiske teknikker

• Mindre invasive og bildeveiledede nevrokirurgiske teknikker lar kirurgene fjerne svulster med større presisjon, samtidig som skade på friskt vev reduseres. Dette gir bedre resultater og kortere restitusjonstid [5].

Innovativ strålebehandling

• Nye stråleteknikker, som protonterapi, gir målrettet stråling direkte til svulsten, noe som reduserer skade på sunt hjernevev [14].

Personlig tilpasset behandling

• Genetisk analyse gjør det mulig med skreddersydd behandling, ved å identifisere spesifikke mutasjoner som driver svulstvekst [15].
• Målrettede terapier, som legemiddelet vorasidenib, har betydelig forbedret sykdomsfri overlevelse hos pasienter med grad 2 gliomer (astrocytom og oligodendrogliom) med IDH1- og IDH2-mutasjoner [6].

Langtidsoverlevere – En realitet

Aggressive hjernesvulster som glioblastom forbindes vanligvis med dårlige prognoser [16]. Likevel finnes det pasienter som trosser statistikken og lever i mange år med god livskvalitet [17-19].

Eksempler på langtidsoverlevende

• Constance Blanchard er en langtids-overlever av glioblastom som har trosset oddsen og levd i 10 år etter at diagnosen ble satt. Til tross for at hun opplevde tidlig tilbakefall, har hun oppnådd langvarig stabil sykdom. Gjennom denne tiden har hun oppnådd personlige milepæler, som å fullføre en utdanning, delta i et maraton, og reise. Selv om livet som overlever kan være fylt med utfordringer som angst og skyldfølelse, har hun klart å være optimistisk for fremtiden og holdt motet [17].
• Sheri Saenz ble diagnostisert med en aggressiv hjernesvulst i 1992 og var forventet å leve i mindre enn fem år. Hun har derimot levd i over 30 år etter at hun fikk diagnosen. Hun er et godt eksempel på at en hjernesvulstdiagnose ikke nødvendigvis betyr at man har kort tid igjen å leve [19].

Disse to eksemplene fremhever betydningen av å holde motet oppe, og ikke glemme at verden er i konstant forandring. Det pågår kontinuerlig forskning, utvikling av behandlinger og forbedringer i omsorg som forlenger prognosene for hjernesvulstpasienter [19].

Oppsummering – Hva er fakta?

Myten om at alle hjernesvulster er en dødsdom, er feil. Prognosen kan variere mye avhengig av svulsttype, tilgjengelige behandlinger og individuelle faktorer (alder, helse, etc…).

• Ikke alle hjernesvulster er aggressive. Noen vokser sakte og kan håndteres i mange år [4].

• Medisinske fremskritt fortsetter å forbedre overlevelsesrater og livskvalitet [5, 6, 14].

Pågående forskning på hjernesvulster gir stadig mer effektive og skreddersydde behandlinger. Det er en feiloppfatning at en hjernesvulstdiagnose er en dødsdom – i stedet bør man huske på å holde motet oppe, og at det pågår kontinuerlige fremskritt og innovasjon som øker overlevelsesratene.

Avsluttende tanker

Kunnskap er makt. Ved å avsløre myter og spre nøyaktig, forskningsbasert informasjon, støtter Hjernesvulstportalen pasienter, pårørende og samfunnet i arbeidet med å bekjempe feilinformasjon som kan svekke håp. Selv om hjernesvulster fortsatt utgjør en alvorlig helseutfordring, fortsetter medisinske fremskritt, innovative behandlinger og motstandskraften til pasienter å forbedre utfall og gi håp om en bedre fremtid.

Referanser

1.            Institute, N.C. Common Cancer Myths and Misconceptions. 2024.

2.            Survival for brain tumours. 2023; Available from: https://www.cancerresearchuk.org/.

3.            Aiman, W. Low-Grade Gliomas. 2023.

4.            Brain Tumor Types. Available from: https://www.hopkinsmedicine.org/.

5.            Vadhavekar, N.H., et al., Advancements in Imaging and Neurosurgical Techniques for Brain Tumor Resection: A Comprehensive Review. Cureus, 2024. 16(10): p. e72745.

6.            Mellinghoff, I.K., et al., Vorasidenib in IDH1- or IDH2-Mutant Low-Grade Glioma. New England Journal of Medicine, 2023. 389(7): p. 589-601.

7.            Benign brain tumour (non-cancerous). 2020.

8.            Malignant brain tumour (brain cancer). 2021.

9.            Seker-Polat, F., et al., Tumor Cell Infiltration into the Brain in Glioblastoma: From Mechanisms to Clinical Perspectives. Cancers (Basel), 2022. 14(2).

10.         van den Bent, M., Treatment and prognosis of IDH-mutant, 1p/19q-codeleted oligodendrogliomas in adults. UpToDate, 2024.

11.         van Alkemade, H., et al., Impaired survival and long-term neurological problems in benign meningioma. Neuro Oncol, 2012. 14(5): p. 658-66.

12.         Glioma. Available from: https://braintumourresearch.org/pages/types-of-brain-tumours-glioma?srsltid=AfmBOoqyxc5rxVRE1MddYLZp2oZANoNO1-C-pghJ0TbMfdCZ84_KlkHi.

13.         Xiong, L., F. Wang, and X. Qi Xie, Advanced treatment in high-grade gliomas. J buon, 2019. 24(2): p. 424-430.

14.         Mohan, R., A Review of Proton Therapy – Current Status and Future Directions. Precis Radiat Oncol, 2022. 6(2): p. 164-176.

15.         Singh, D., et al., Personalized medicine: An alternative for cancer treatment. Cancer Treatment and Research Communications, 2024. 42: p. 100860.

16.         Hanif, F., et al., Glioblastoma Multiforme: A Review of its Epidemiology and Pathogenesis through Clinical Presentation and Treatment. Asian Pac J Cancer Prev, 2017. 18(1): p. 3-9.

17.         Blanchard, C. 10-year glioblastoma survivor: Get busy living. 2019.

18.         Caruso, R., A. Pesce, and V. Wierzbicki, A very rare case report of long-term survival: A patient operated on in 1994 of glioblastoma multiforme and currently in perfect health. International Journal of Surgery Case Reports, 2017. 33: p. 41-43.

19.         A Survivor’s Guide to Brain Cancer. 2022; Available from: https://www.cedars-sinai.org/newsroom/a-survivors-guide-to-brain-cancer/?utm_source=chatgpt.com.