Prehabilitering: Generell informasjon

Introduksjon

Å gjennomgå kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, eller immunterapi kan være en betydelig belastning på kroppen og psyken. Dette kan påvirke både helsen din og til de rundt deg, inkludert familie, venner og kollegaer. En kreftdiagnose og påfølgende behandling kan være overveldende, men det finnes tiltak du kan ta for å forberede kropp og sinn på det som kommer. Ved å være proaktiv, kan du i samarbeid med legen din utarbeide en plan som hjelper deg opprettholde god helse gjennom sykdomsforløpet og behandlingsprosessen.

Prehabilitering innebærer å gjøre proaktive tiltak før behandling som kan hjelpe deg takle eventuelle bivirkninger, i motsetning til rehabilitering som fokuserer på tiltak man kan gjøre etter behandlingen for å øke restitusjon. Det kan være nyttig å utnytte tiden før behandling til å forberede seg, siden det er i denne tiden man ofte har overskudd til å igangsette helsefremmende tiltak, og starte varige, positive endringer i livsstilen. Dette dokumentet utforsker prinsippene innen prehabilitering og gir konkrete anbefalinger som kan bedre behandlingsutfallet.

Effekten av behandling

For å forstå hensikten med prehabilitering, er det viktig å se på hvordan ulike behandlinger kan påvirke kroppen.

Hver pasient kan ha forskjellig behandlingsplan og utfall, men noen ting er likt for alle. Dette inkluderer:

Kirurgi: Det kan ta 6-8 uker å komme seg etter store kirurgiske inngrep. Og det kan ta enda lengre tid før energinivå, mobilitet og generell helse normaliserer seg. Tidligere sykdom, usunn livsstil og enkelte medisiner kan forlenge tiden det tar før man føler seg helt rehabilitert.
Strålebehandling: Fatigue (tretthet) er en vanlig bivirkning som påvirker opptil 65 % av pasienter som har gjennomgått strålebehandling. Tilpassede treningsprogrammer og psykologisk støtte kan bidra til å opprettholde fysisk og mental helse under behandlingen.
Kjemoterapi: Mange pasienter trenger 6–12 måneder til å komme seg «tilbake til normalen» etter gjennomgått kjemoterapi. Støttetiltak underveis i behandlingsforløpet kan forbedre hvordan man håndterer behandlingen og hjelpe restitusjonen.
Immunterapi: Bivirkningene varierer, men noen bruker uker eller måneder på å komme seg etter reaksjoner fra immunterapi.

Stadig mer forskning støtter prehabilitering som en effektiv strategi for å forberede seg på en kommende kreftbehandling. Å forberede seg til behandling – på samme måte som man forbereder seg til en eksamen, et intervju eller en idrettskonkurranse – kan redusere komplikasjoner og forbedre livskvalitet etter behandlingen er ferdig.

Hva er prehabilitering?

Prehabilitering defineres som “prosessen med å forbedre en persons funksjonelle kapasitet for å gjøre ham eller henne i stand til å tåle en kommende belastning”. For pasienter som skal gjennom kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, eller immunterapi er målene med prehabilitering å:

Opprettholde eller forbedre funksjon før behandling.
Redusere risikoen for komplikasjoner som blodpropper og infeksjoner.
Optimalisere forholdene for rehabilitering og helbredelse.
Minimere bivirkninger som smerte, kvalme, stivhet, nedstemthet og depresjon.

Studier viser at det å adressere flere livsstilsfaktorer samtidig, snarere enn én av gangen, gir størst effekt. For eksempel kan forbedret ernæring føre til vekttap, som igjen muliggjør mer fysisk aktivitet, noe som øker psykisk velvære og reduserer behovet for å håndtere stress med usunne vaner.

Å involvere familie og venner i prehabiliteringsprosessen kan bidra til å redusere angst og gi pårørende en meningsfylt rolle i omsorgen.

Med riktig prehabiliteringstiltak kan pasienter få en bedre forutsetning for å håndtere den belastningen som kommer som følge av behandling, noe som vil være en pådriver for å oppnå raskere restitusjon.

Viktige prehabiliteringstiltak

De følgende avsnittene gir en forskningsbasert oversikt over tiltak innen viktige livsstilsområder. Det er viktig å huske at disse tiltakene virker best sammen og kan gi større effekt når de kombineres.

1. Røykeslutt

Røyking kan føre til dårlig sårheling, samt økt risiko for luftveisinfeksjoner og blodpropp. Det er best å slutte å røyke 4–6 uker før behandling, men det er aldri for sent å prøve – man kan ha god helseeffekt av å slutte uansett når man prøver. Hjelp er tilgjengelig gjennom rådgivning, hjelpetelefoner, nettbaserte ressurser og nikotinerstatningsprodukter.

2. Reduksjon av alkoholforbruk

Alkohol kan gi midlertidig stresslindring, men for mye alkohol øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med operasjon og kan føre til dårlig søvn og humør, samt mangel på viktige næringsstoffer.

Helsedirektoratet understreker at inntaket av alkohol bør holdes så lavt som mulig for å ivareta helsen. For de som velger å drikke, anbefales det å begrense forbruket til maksimalt 10 gram alkohol per dag for kvinner og opptil 20 gram per dag for menn. En alkoholenhet inneholder omtrent 12 gram alkohol, noe som tilsvarer 33 cl pils, 12 cl vin eller 4 cl brennevin.

3. Generell trening

Målet med prehabiliteringstrening er å forbedre lunge- og muskelkapasitet, bygge muskelmasse, og optimalisere hjerte- og lungefunksjon. Selv en kort periode med trening før operasjon (4-6 uker) kan gi gode resultater. Med riktig trening er det fullt mulig å forbedre fysisk form før operasjonen. En god treningsplan bør kombinere aktiviteter som øker kondisjonen og styrker musklene. Målet kan være rundt 150 minutter med moderat aktivitet, som rask gange, eller 75 minutter med mer intensiv trening hver uke, i tillegg til styrkeøvelser to eller flere dager i uken.

Men husk – til og med en daglig gåtur på 10 minutter er mye bedre enn ingen trening i det hele tatt!

4. Ernæring

Ernæringsmangler kan bidra til at man bruker lengre tid på å komme seg etter et behandlingsforløp. Et balansert kosthold rikt på makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) og mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler) er viktig for å støtte god restitusjon. Verktøy som kan screene for næringsmangler, som MUST, hjelper med å kartlegge hva man har behov for. Med en “mat først”-tilnærming foretrukket over kosttilskudd, kan man imøtekomme mange av de behovene man har.

Men vær obs på at man kan også ha for mye av det gode, et balansert kosthold er viktig.

5. Håndtering av angst, stress og depresjon

Mange pasienter som gjennomgår kreftbehandling sliter med angst, stress og depresjon. Rådgivning om hvordan man kan mestre sykdommen, behandlingen og prognosen bør vurderes på et tidlig stadium. Hensiktsmessig og rettidig anerkjennelse av de forskjellige aspektene av sykdommen kan være gunstig for pasienten og føre til bedre personlig velvære, livskvalitet og resultater fra behandlingen.

Pasienter kan også ha nytte av sykdomsspesifikke støttegrupper som gjør det mulig å dele bekymringer og erfaringer.

6. Målrettet trening

Spesifikke øvelser rettet mot spesifikke muskler og kroppsfunksjoner som er utsatt for komplikasjoner fra behandlingen kan ha god effekt. For eksempel inspiratorisk muskeltrening (IMT), kan forbedre styrken og utholdenheten til respirasjonsmusklene og redusere risikoen for lungekomplikasjoner. IMT innebærer bruk av enkle hjelpemidler som skaper motstand under innpust, noe som gradvis bygger opp muskelstyrken i lungene.

Andre målrettede øvelser som er spesifikke for sykdommen som behandles, kan vurderes av legen din eller fysioterapeut der det er hensiktsmessig.

Konklusjon

Prehabilitering representerer en transformativ tilnærming til kreftbehandling som gir pasienter muligheten til å ta proaktive skritt for å forberede seg til behandling. Ved å adressere fysiske, mentale og ernæringsmessige utfordringer kan restitusjonen forbedres og komplikasjoner reduseres. Noe som kan ha en positiv innvirkning på pasientens langsiktige helse.

Evidensen for prehabilitering vokser hurtig, og integrering av denne tilnærmingen i standard kreftomsorg kan forbedre pasientens resultater og livskvalitet betydelig. Ved å implementere gode proaktive strategier kan pasienter og deres familier bedre mestre de utfordringene som er assosiert med en kreftdiagnose og behandling. Prehabilitering kan derfor være en mulighet til å gjøre en utfordrende medisinsk reise til en konstruktiv øvelse i mestring og håp.