Introduksjon til protonterapi

Protonterapi er en form for strålebehandling som bruker høyenergiske protonstråler (små partikler med positiv ladning) for å drepe kreftceller. I motsetning til tradisjonell røntgenstråling (fotonterapi) er protonstråling mer presist. Dermed kan man gi mer direkte strålebehandling til svulsten og redusere stråleeksponeringen til omkringliggende friskt vev. Dette er spesielt gunstig for pasienter med hjernesvulst, der det kan være avgjørende å skåne viktige hjernestrukturer [1, 2].

Hvordan fungerer protonterapi?

Protoner har en unik fysisk egenskap kalt Bragg Peak, som beskriver energitoppen (peak) hvor protonene avsetter mest energi når de beveger seg gjennom vevet i kroppen. Denne egenskapen gjør det mulig å levere høye stråledoser med god presisjon. Dette gjør at strålingen i hovedsak treffer svulsten, mens man samtidig skåner omkringliggende friskt vev. Dette reduserer risikoen for bivirkningene ofte forbundet med strålebehandling, som kognitive svekkelser og hormonforstyrrelser [1].

Fordeler med protonterapi [1, 3]

• Mer presis strålebehandling: Protonterapi leverer stråling direkte til svulsten og skåner omkringliggende friskt vev.
• Færre bivirkninger: Den presise behandlingen reduserer risikoen for nevrokognitiv toksisitet og andre bivirkninger, noe som forbedrer livskvaliteten, spesielt hos barn og unge.
• Lavere risiko for sekundær kreft: Noen studier antyder at protonterapi reduserer risikoen for dannelsen av sekundær svulster som følge av at man minimerer unødvendig strålingseksponering.

Hvem har mest nytte av protonterapi?

• Barn med hjernesvulster (f.eks. medulloblastom, ependymom) – Barn er svært sårbare for langtidsvirkningene av stråling. Siden protonterapi er mer nøyaktig enn konvensjonell stråleterapi, reduseres risikoen for kognitiv svekkelse, utviklingsforstyrrelser og sekundære kreftformer [1, 4, 5].
• Svulster nær viktige hjernestrukturer – Protonterapi er gunstig for svulster nær kritiske nerver og strukturer.  Dette gjelder for eksempel synsnerver, hjernestammen og hypofysen, hvor høy presisjon er avgjørende for å unngå skade på vitale funksjoner [1].
• Langtidsoverlevere – For unge pasienter og de med lang forventet levetid etter behandling, er det viktig å redusere senvirkninger av stråling. Protonterapi kan potensielt redusere risikoen for sekundær kreft, kognitiv svikt og organskader, noe som gjør det til et foretrukket valg for pasienter med lang forventet levetid etter behandling [1, 4, 6].

Ved å redusere strålingseksponeringen til friskt vev kan protonterapi bidra til å minimere langtidseffektene av strålebehandling, forbedre overlevelse og gi bedre livskvalitet etter behandling [7].

Kliniske resultater og pågående forskning

Protonterapi er like effektivt som tradisjonell strålebehandling for hjernesvulster, men fører til mindre toksisitet [8]. Til tross for lovende resultater, pågår det fortsatt studier for å undersøke langtidseffekten av protonbehandling sammenlignet med konvensjonell strålebehandling [1]. Muligheten for å kombinere protonterapi med kjemoterapi eller immunterapi blir også undersøkt. Formålet er å øke behandlingseffektiviteten samtidig som toksisiteten holdes lav [9, 10].

Kostnadseffektiviteten, eller kost-nytte andelen, av protonbehandling er et annet sentralt forskningsområde. Selv om protonterapi er dyrere enn konvensjonell strålebehandling, kan reduksjonen i langtidsbivirkninger føre til lavere samlede helseutgifter ved å redusere behovet for ytterligere behandling og sykehusopphold. Flere randomiserte studier er nødvendig for å kunne evaluere om fordelene ved protonterapi veier opp for den økte kostnaden, spesielt i forhold til hjernesvulster [11]. Etter hvert som teknologien utvikles og flere protonterapisentre etableres, vil behandlingsprotokollene optimaliseres. Dette vil også forbedre pasientseleksjonen og øke tilgangen til behandling.

Begrensninger og utfordringer

Protonterapi fremstår i dag som en lovende behandlingsform, derimot er det flere utfordringer som påvirker tilgjengeligheten og utbredelsen av behandlingen. Det finnes langt færre protonterapisentre enn konvensjonelle strålebehandlingssentre, dermed er ikke behandlingen tilgjengelig for like mange pasienter [12].

Den høye kostnaden forbundet med protonterapi er en betydelig barriere for utbredelsen. Protonterapi er betydelig dyrere enn tradisjonell strålebehandling, noe som kan påvirke tilgangen på behandlingen, både gjennom offentlige og private instanser [1].   

Behovet for mer klinisk dokumentasjon er en annen utfordring som påvirker utbredelsen av protonterapi. Selv om studier har vist at protonterapi er trygt og effektivt, er det fortsatt behov for flere randomiserte studier for å kunne bekrefte om protonterapi er bedre enn fotonbasert (tradisjonell) strålebehandling for spesifikke krefttyper. Det pågår fortsatt forskning på om fordelene med protonterapi, slik som reduserte langtidsbivirkninger, rettferdiggjør de høyere kostnadene og den begrensede tilgjengeligheten [13].

Bivirkninger av protonterapi

Siden protonterapi er mer presis enn annen konvensjonell strålebehandling, resulterer dette i færre bivirkninger og langtidskomplikasjoner for pasientene [14].

Selv om protonterapi generelt er godt tolerert, kan det likevel oppstå noen bivirkninger [15]:

• Kortvarige bivirkninger: Tretthet, hodepine, rødhet i hodebunnen (erytem), hårtap på behandlingsstedet.
• Langvarige bivirkninger: Hodepine, tretthet, hårtap, mulig nevrokognitiv svekkelse og hormonelle ubalanser.

Tilgjengelighet i Norge

Protonterapi blir tilgjengelig i Norge i 2025, med Oslo universitetssykehus som det første sykehuset til å tilby behandlingen, tett etterfulgt av Haukeland sykehus i Bergen. Behandlingen vil bli etablert som en flerregional behandlingstjeneste, som sikrer lik tilgang for kreftpasienter over hele landet, uavhengig av hvor man bor.

Tidligere har kun noen få selekterte norske pasienter blitt tilbudt protonterapi i utlandet. Med ferdigstillelsen av protonterapisentrene i Norge vil et langt større antall pasienter få tilgang til denne behandlingen nasjonalt.

De nye fasilitetene ved Radiumhospitalet vil i første omgang inkludere to behandlingsrom og ett forskningsrom, med mulighet for utvidelse av behandlingskapasiteten dersom behovet øker. Dette vil ikke bare forbedre pasienttilgangen, men også fremme forskning innen stråleonkologi i Norge. Målet er å kombinere pasientbehandling med forskning av høy kvalitet, samt å styrke samarbeidet med internasjonale institusjoner for å utvikle klinisk evidens og drive videre innovasjon innen kreftbehandling [14].

Konklusjon

Protonterapi representerer et viktig fremskritt i behandlingen av hjernesvulster, med fordeler som høy presisjon, færre bivirkninger og potensielle langtidsgevinster. Protonterapi forventes å redusere langtidsbivirkninger fra strålebehandling. Dette gjør det til et verdifullt alternativ for barn, unge voksne og pasienter med kreft i hode- og halsområdet med lang forventet levetid [14]. Likevel gjenstår utfordringer knyttet til tilgjengelighet og kostnad. Etter hvert som forskningen fortsetter, forventes protonterapi å spille en stadig viktigere rolle i behandlingen av hjernesvulster, både i Norge og internasjonalt.  

Hvis man som pasient vurderer protonterapi, er det viktig å diskutere de potensielle fordelene og ulempene med sin behandlende onkolog.

Referanser

1.            Weber, D.C., et al., Proton therapy for brain tumours in the area of evidence-based medicine. Br J Radiol, 2020. 93(1107): p. 20190237.

2.            Institute, N.C. Proton beam radiation therapy.

3.            Eaton, B.R., et al., Secondary Malignancy Risk Following Proton Radiation Therapy. Front Oncol, 2015. 5: p. 261.

4.            Miralbell, R., et al., Potential reduction of the incidence of radiation-induced second cancers by using proton beams in the treatment of pediatric tumors. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics, 2002. 54(3): p. 824-829.

5.            Mailhot Vega, R., et al., Cost effectiveness of proton versus photon radiation therapy with respect to the risk of growth hormone deficiency in children. Cancer, 2015. 121(10): p. 1694-1702.

6.            Eekers, D.B.P., et al., Intensity-modulated proton therapy decreases dose to organs at risk in low-grade glioma patients: results of a multicentric in silico ROCOCO trial. Acta Oncol, 2019. 58(1): p. 57-65.

7.            Proton beam therapy: A rapid review of evidence. 2023.

8.            Wang, Y., et al., Charged particle therapy for high-grade gliomas in adults: a systematic review. Radiation Oncology, 2023. 18(1): p. 29.

9.            Baumann, B.C., et al., Comparative Effectiveness of Proton vs Photon Therapy as Part of Concurrent Chemoradiotherapy for Locally Advanced Cancer. JAMA Oncology, 2020. 6(2): p. 237-246.

10.         Gaikwad, U., J. Bajpai, and R. Jalali, Combinatorial approach of immuno-proton therapy in cancer: Rationale and potential impact. Asia Pac J Clin Oncol, 2024. 20(2): p. 188-197.

11.         Chen, Z., et al., Proton versus photon radiation therapy: A clinical review. Front Oncol, 2023. 13: p. 1133909.

12.         Mohan, R. and D. Grosshans, Proton therapy – Present and future. Adv Drug Deliv Rev, 2017. 109: p. 26-44.

13.         Mohan, R., A Review of Proton Therapy – Current Status and Future Directions. Precis Radiat Oncol, 2022. 6(2): p. 164-176.

14.         Universitetssykehus, O. Protonbehandling. 2024.

15.         Chambrelant, I., et al., Proton Therapy and Gliomas: A Systematic Review. Radiation, 2021. 1(3): p. 218-233.