Hva er rehabilitering?

Rehabilitering er prosessen som hjelper mennesker med å komme seg igjen etter behandling og sykdom. Formålet med rehabilitering er å gjenopprette evnen til å yte fysisk, psykisk, og sosialt, slik at man kan gjenoppnå kapasiteten til å leve et selvstendig og meningsfylt liv med god livskvalitet [1]. Ved en hjernesvulst diagnose, enten det er glioblastom eller en annen type gliom, er rehabilitering en viktig del av behandlingen [2]. Denne artikkelen gir en veiledning i verdien, fordelen og oppbyggingen av rehabilitering spesielt tilpasset personer med hjernesvulst.

Hjernesvulst rettet rehabilitering

Hjernesvulster kan føre til betydelige nevrologiske utfordringer, noe som har gitt dem stadig mer oppmerksomhet innen kreftrehabilitering. Mange pasienter opplever motoriske vansker, svekket hukommelse, og andre kognitive utfordringer, i tillegg til de emosjonelle påkjenningene som kommer med en hjernesvulstdiagnose. Det er også høy risiko for å oppleve medisinske komplikasjoner som anfall, hodepine og problemer med å svelge (dysfagi). Derfor er det et stort behov for skreddersydde rehabiliteringsprogram som kan imøtekomme de direkte konsekvensene av en hjernesvulst, og utfordringene som kan oppstå som følge av behandling [3].

Når bør rehabiliteringen starte? Og hvordan vurderes behovene?

Planleggingen av rehabiliteringen bør starte før operasjon gjennom samtaler med pasienten og deres familie, for å sikre en nøye vurdering av eventuelle kognitive utfordringer som kan oppstå. Deretter bør spesifikke rehabiliteringsbehov kartlegges så tidlig som mulig etter operasjon, helst innen to til fire uker [4].

Hovedmål med rehabilitering:

• Gjenopprette funksjon: Hjernesvulster og medfølgende behandlinger, med kirurgi, stråling og cellegift, kan føre til svekkelser i bevegelse, tale og kognisjon. Mange former for rehabilitering fokuserer på å gjenopprette disse funksjonene [2, 5].
• Håndtere symptomer: Vanlige symptomer som tretthet, kognitive utfordringer og humørforstyrrelser kan håndteres med skreddersydde rehabiliteringstiltak [3]. Eventuelt vil man gjennom rehabilitering lære strategier for å leve med disse utfordringene.
• Bedre langsiktig helse: Ved å fokusere på livsstilsendringer som fysisk aktivitet og ernæring, bidrar rehabilitering til varige forbedringer i pasientens generelle helse [5, 7].
• Bedre livskvalitet: Rehabilitering forbedrer ikke bare den fysiske helsen, men også den emosjonelle og sosiale velværen. Noe som hjelper pasienter med å gjenoppta daglige aktiviteter og sosiale relasjoner [5, 6].

Kjernekomponenter i rehabilitering for pasienter med hjernesvulst

Tverrfaglig tilnærming

Effektiv rehabilitering oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming tilpasset den enkeltes behov, prognose og mål. Et rehabiliteringsteam kan bestå av lege, fysioterapeut, sykepleier, logoped, ergoterapeut, sosionom, nevropsykolog, og andre typer helsepersonell. Samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenester er avgjørende for å tilrettelegge for videre rehabilitering, tilpasning av hjemmet, og for å støtte sosiale og medisinske aspekter i behandlingsreisen [8].

1. Fysioterapi

Fysioterapi er en viktig del av rehabiliteringen, og bidrar til å forbedre styrke, bevegelighet og generell velvære. Dette kan innebære øvelser og trening som forbedrer fysiske funksjoner, inkludert muskelsvakhet, balanseproblemer og vansker med å gå [2, 5-7].

Denne typen trening kan inkludere:

• Kondisjonstrening: Aktiviteter som å gå eller sykling forbedrer hjertehelse og utholdenhet.
• Styrketrening: Øvelser som bygger muskelstyrke, som beinpress og armøvelser.
• Balansetrening: Aktiviteter som forbedrer stabilitet, balanse og forhindrer fall.
• Gangtrening: Øvelser som forbedrer evnen til å stå og gå.

Studier har vist at gliompasienter som deltar i fysioterapi opplever forbedringer i styrke, bevegelighet og livskvalitet. For eksempel har pasienter rapportert bedre emosjonell velvære, redusert tretthet og økt muskelstyrke etter å ha fullført et treningsprogram [6].

Fysioterapi kan gjøre at man føler seg sterkere og mer kapabel i hverdagen. Ved å opprettholde god muskelstyrke, klarer man lettere å bevege seg og gjøre ting man liker. Dette reduserer tretthet og forbedrer den generelle velværen, noe som gir bedre livskvalitet. Det viktigste er at fysioterapi støtter selvstendighet, slik at man kan mestre daglige aktiviteter med selvtillit [6].

Det er anbefalt å diskutere med sine behandlingsytere om hvordan fysioterapi kan integreres i egen behandlingsplan.

2. Ergoterapi

Ergoterapi er en viktig støtte for pasienter med hjernesvulst, da det legger til rette for motoriske, kognitive og emosjonelle behov. Hovedmålet er å forbedre helse, velvære og livskvalitet gjennom aktiv deltakelse i daglige aktiviteter. Ergoterapeuter samarbeider tett med pasienten og deres familie for å sette personlige mål, overkomme utfordringer og skape skreddersydde strategier for å støtte selvstendighet [9].

For å støtte pasienter i deres hverdag benytter ergoterapeuter en kombinasjon av restorative teknikker og kompenserende verktøy. Dette kan innebære å bygge opp ferdigheter eller tilpasse omgivelsene slik at pasienter kan opprettholde en mest mulig selvstendig hverdag. De kan blant annet foreslå praktiske hjemmetilpasninger, som å installere støttehåndtak eller flytte møbler for å gjøre hjemmet tryggere og hverdagen enklere. Med en pasientsentrert tilnærming gir ergoterapi mulighet til å gjenvinne selvtillit og selvstendighet, samtidig som det gir verdifull støtte til familien [9-11].

En utfordring for pasienter med høygradige hjernesvulster er å sette oppnåelige mål. Noen pasienter kan slite med å forstå omfanget av sin egen sykdom, og derfor ha problemer med å tilpasse egne forventninger. Studier har vist at en intensiv rehabilitering som kombinerer ergoterapi og fysioterapi kan ha positiv innvirkning på både kognitiv og fysisk funksjon, samt bidra til å redusere symptomer som tretthet. Det er imidlertid behov for mer forskning for å forstå de spesifikke fordelene knyttet til ergoterapi alene [9, 12, 13].

For best mulig oppfølging anbefales det at pasienter samarbeider med sitt behandlingsteam. En helhetlig tilnærming som  involverer ulike typer helsepersonell kan bidra til bedre symptomhåndtering og støtte deltakelse i aktiviteter som er meningsfulle for den enkelte [9-11]. ​

3. Kognitiv rehabilitering

Kognitiv rehabilitering hjelper hjernesvulstpasienter med å håndtere vanlige kognitive utfordringer. Disse utfordringene kan inkludere problemer med å konsentrere seg, huske ting eller å raskt ta stilling til ny informasjon. Oppgaver som tidligere var enkle, som å organisere dagen eller huske detaljer, kan bli vanskeligere å mestre [6].

Kognitiv rehabilitering hjelper pasienter med å håndtere disse utfordringene, noe som gjør hverdagen lettere. Denne typen rehabilitering inkluderer øvelser for å styrke mentale prosesser, hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet. Man kan også lære praktiske strategier, som bruk av påminnelser eller planleggingsverktøy, for å gjøre daglige oppgaver enklere [6].

Forskning viser at kognitiv rehabilitering kan ha positiv effekt på hvordan pasienter tenker og fungerer i hverdagen. Denne typen terapi hjelper ikke bare med daglige aktiviteter, men har også en stor innvirkning på den generelle velværen hos gliompasienter [6].

4. Psykologisk og emosjonell støtte

Psykologisk og emosjonell støtte er en essensiell del av rehabilitering for de som lever med hjernesvulst. Sykdommens innvirkning på kognitive og fysiske funksjoner, kombinert med den emosjonelle belastningen av diagnosen og behandlingen, understreker hvor viktig det er å adressere disse psykososiale utfordringene [9].

Hjernesvulstpasienter sliter ofte med emosjonelle utfordringer som angst, depresjon og stress, noe som forverres av usikkerheten og kompleksiteten med sykdommen. Psykologisk støtte hjelper pasienter med å takle disse utfordringene og har en positiv innvirkning på deres generelle velvære [9].

Et rehabiliteringsprogram bør inkludere skreddersydde psykologiske intervensjoner levert av psykisk helsepersonell, som psykologer og sosionomer. Mulige intervensjoner kan innebære kognitiv atferdsterapi, avspenningsteknikker og guidet visualisering for å håndtere stress og emosjonell belastning [9].

Det er viktig å inkludere familiemedlemmer og omsorgspersoner i støtten. Omsorgspersoner opplever ofte også emosjonell belastning [14], og kan dra nytte av rådgivning eller deltagelse i støttegrupper [9].

Både pasienter og deres familie kan ha god nytteverdi av psykologisk og emosjonell støtte gjennom rehabiliteringsprosessen. Særlig bør det legges vekt på pasientens og familiens behov og preferanser gjennom sykdoms- og behandlingsforløpet. Denne typen intervensjoner kan ha stor innvirkning på livskvalitet hos pasient og familie [9].

5. Ernæringsstøtte
Riktig ernæring kan være avgjørende for å støtte behandling og velvære hos hjernesvulstpasienter. Et balansert og næringsrikt kosthold bidrar til å styrke immunforsvaret, fremme helbredelse og redusere bivirkninger fra behandling som kjemoterapi (cellegift) og stråling. Det gir kroppen ressurser til å reparere vev og opprettholde helse. Skreddersydde kostholdsplaner kan hjelpe med å håndtere vanlige utfordringer som kvalme, appetittmangel og smaksendringer, noe som gjør behandlingsprosessen enklere og mer håndterlig [15].

• Oppretthold en sunn vekt: Forsøk å holde vekten innenfor et sunt område.
• Spis et balansert kosthold:
  • Ha fokus på å spise frukt, grønnsaker, fullkorn og magert protein.
  • Forsøk å spise minst fem porsjoner frukt og grønt hver dag.
  • Begrens inntaket av bearbeidet mat, rødt kjøtt og sukkerholdige drikker [7].
• Begrens alkoholforbruket: Helsedirektoratet anbefaler et lavt alkoholforbruk for å opprettholde god helse. For de som velger å drikke alkohol, anbefales det å begrense inntaket til maksimalt 10 gram alkohol per dag for kvinner, og 20 gram per dag for menn. En alkoholenhet inneholder cirka 12 gram alkohol, som tilsvarer 33 cl øl, 12 cl vin eller 4 cl brennevin [16].

Spør alltid om råd fra helsepersonell før du gjør store endringer i kosthold eller treningsrutiner.

For mer informasjon om livsstil, se artikkelen “Livsstil: Generell informasjon“.

Rehabiliteringsarenaer

For pasienter med kreft kan rehabilitering være avgjørende for å opprettholde god funksjon og livskvalitet. [17]. Et viktig aspekt ved rehabilitering er å sette realistiske mål. Ved å bruke personlig tilpassede tilnærminger kan pasienter lettere oppnå disse målene, dette gjelder spesielt de med aggressiv kreftsykdom. I slike tilfeller er det avgjørende å balansere de forventede fordelene med rehabilitering og pasientens forventede levetid [8].​

Disse tjenestene kan tilbys basert på pasientens behov og funksjonelle evner:

• Døgnrehabilitering (inpatient rehabilitation): Er for pasienter med betydelige funksjonstap og medisinske behov. Her får man tett medisinsk oppfølging, 24-timers pleie og intensiv behandling fra kvalifisert rehabiliteringspersonell, som fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og psykologer.
• Dagrehabilitering (outpatient rehabilitation): Passer for pasienter som er medisinsk stabile og kan møte til terapi flere ganger i uken. Dette er ideelt for de som trenger kontinuerlig støtte, men ikke konstant medisinsk oppsyn.
• Hjemmebasert rehabilitering: For pasienter som fungerer hjemme, men som er utsatt for risiko ved rehabilitering i samfunnet, for eksempel gjennom infeksjoner, fall eller medisinske komplikasjoner. For disse kan hjemmebaserte tjenester være et tryggere alternativ [5].

Bevis for rehabiliteringens effekt

Selv om det finnes få store studier av høy kvalitet, tyder eksisterende bevis på at målrettet rehabilitering kan gi betydelige fordeler for hjernesvulstpasienter, inkludert forbedret kognitiv funksjon [8].

Familienes rolle i rehabilitering

Familien spiller en viktig og allsidig rolle i rehabiliteringen av hjernesvulstpasienter. Familie og pårørende tar ofte på seg betydelige ansvar knyttet til pleie og avlastning, inkludert hjelp med daglige aktiviteter, økonomistyring og emosjonell støtte. De bistår pasienter med å tilpasse seg fysiske og kognitive utfordringer som har oppstått som følge av svulsten og behandlingen. Dette er en rolle som er fysisk og emosjonelt krevende. Da de ofte må balansere pasientens og personlige behov samtidig som man utfører oppgaver som vanligvis håndteres av helsepersonell, som å gi medisiner og håndterere symptomer [18].

Pårørende får ofte betydelig ansvar i å navigere helsevesenet, koordinere omsorg og kommunisere med helsepersonell. De har ofte et stort informasjonsbehov, og oppsøker mange ulike kilder, inkludert internett, for å få en bedre forståelse av pasientens tilstand og behandlingsalternativer. God kommunikasjon og støtte fra helsepersonell er avgjørende for å gi pårørende støtte til å håndtere sine oppgaver som støtteperson [18]. Å involvere familien i rehabiliteringsprosessen er avgjørende for pasientens livskvalitet og bedringsprosess, noe som understreker behovet for omfattende støtte og ressurser til pårørende gjennom hele sykdomsforløpet [18].

Konklusjon: Rehabilitering styrker pasienter

Rehabilitering er noe mer enn bare å komme seg igjen etter sykdom og behandling – det handler om å gi enkeltpersoner muligheten til å leve et meningsfullt liv til tross for en utfordrende diagnose. Ved å møte pasientens fysiske, kognitive og emosjonelle behov gir rehabilitering en vei til forbedret livskvalitet og håp [6, 10]. Pasienter og pårørende oppfordres til å utforske disse alternativene i samråd med helsepersonell.

Referanser

1.            Wade, D.T., What is rehabilitation? An empirical investigation leading to an evidence-based description. Clin Rehabil, 2020. 34(5): p. 571-583.

2.            Khan, F., et al., Multidisciplinary rehabilitation after primary brain tumour treatment. Cochrane Database Syst Rev, 2015. 2015(8): p. Cd009509.

3.            Park, J. and Y.G. Park, Brain Tumor Rehabilitation: Symptoms, Complications, and Treatment Strategy. Brain Neurorehabil, 2022. 15(3): p. e25.

4.            Helsedirektoratet. Hjernekreft. 2022.

5.            Jonas M Sokolof, D., Physical rehabilitation for cancer survivors. UpToDate, 2024.

6.            Spina, S., et al., Rehabilitation interventions for glioma patients: a mini-review. Frontiers in Surgery, 2023. 10.

7.            Jennifer Ligibel, M., The roles of diet, physical activity, and body weight in cancer survivors. UpToDate, 2024.

8.            Helsedirektoratet. Hjernesvulster generelt (hos voksne) – handlingsprogram. 2024.

9.            Zanotto, A., et al., Rehabilitation in People Living with Glioblastoma: A Narrative Review of the Literature. Cancers, 2024. 16(9): p. 1699.

10.         Pergolotti, M., et al., Occupational Therapy for Adults With Cancer: Why It Matters. Oncologist, 2016. 21(3): p. 314-9.

11.         Campbell, C.L., M. Pergolotti, and M. Blaskowitz, Occupational Therapy Utilization for Individuals with Brain Cancer following a Craniotomy: A Descriptive Study. Rehabilitation Oncology, 2009. 27(1): p. 9-13.

12.         Hansen, A., et al., A 12-week interdisciplinary rehabilitation trial in patients with gliomas – a feasibility study. Disabil Rehabil, 2018. 40(12): p. 1379-1385.

13.         Hansen, A., et al., Effectiveness of Physical Therapy- and Occupational Therapy-Based Rehabilitation in People Who Have Glioma and Are Undergoing Active Anticancer Treatment: Single-Blind, Randomized Controlled Trial. Phys Ther, 2020. 100(3): p. 564-574.

14.         Nipp, R.D., et al., Factors associated with depression and anxiety symptoms in family caregivers of patients with incurable cancer. Ann Oncol, 2016. 27(8): p. 1607-12.

15.         Center, T.P.R.T.B.T. Diet and Nutrition for Brain Tumor Patients. 2024.

16.         Helsedirektoratet. Anbefaling angående inntak av alkohol ved forebygging av hjerte- og karsykdom. 2018.

17.         Silver, J.K., J. Baima, and R.S. Mayer, Impairment-driven cancer rehabilitation: an essential component of quality care and survivorship. CA Cancer J Clin, 2013. 63(5): p. 295-317.

18.         Schubart, J.R., M.B. Kinzie, and E. Farace, Caring for the brain tumor patient: family caregiver burden and unmet needs. Neuro Oncol, 2008. 10(1): p. 61-72.